Solå sjine dråbevis.
Ronningane kjæme enn itte enn, fleire å fleire, æg snakk’ikkje åmm ronningane i ågaren (kornsirklane), menn vanndråbanes dans på terassen. Dæ minne litt åmm såbebåbblenes dans øve sjermen min, så nåkk ei gång dokke åpp framføre dæ kvida arke. Denn låddrette stregen, ja kursøren, står å blinke på sjærmen, denn æ enn kvær fårrfattars skrekk, dæ æ så ei tidsinnstillde bomba så kann sprenga hål i sjærmen korr ti så helst. Frustrasjonen sprær seg, enn snakke te seg sjøl å datasjermen... venta litt... slutt å blinka, æg ska skriva noge.... må bara få tenka litt te... å så æ dæ jo, akkurat dæ enn ikkje ska jær. Enn fårrfattar ska la fingrane dansa øve tastature å la orå kåma heilt av sæg sjøl....
Solå sjine dråbevis, min positive regnversreplikk sedde farrt på fingrane, så tæge fatt på bogstavanen. Udføre lage reggne flærne ronninga i vattne, fyst ett par, så kjæme dæ fleire å fleire, dæ æ lide system i dråbanes ternestub, så lage flåtte ronninga, nogen aleina, nogen samen, å nogen farligt nimme kværandre. Di smile å lær, å vett at di snart ska sveva vektlause i enn fårrdampa fantastisk testann, te di ijenn kan få stuba så terne enn aen plass. Enn evighedens dans i vattne si reisa æ fasinerane å tenka på, fårr ikkje å snakka åmm, dette elemente sinn alder å livsnødvendige fårm, så renses gång på gång og fårrnyes. Solå smyge sæg fram å torke fårrsiktigt åpp vattne i ei usynlige sjy frå terrassen minn, æg smile åbne dørå å trekke inn denn friska å litt kallara, nyvaste loftå.... ahhh.. fantastisk... Dæ æ meste så æg får lyst å strekka kråppen så lange ann æ å klæ på meg et stort smil, bara mæ å læsa dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar