Je kværdagen et løft

Follt av toomt.

Æ ei litt løyå øveskrift så beskrive følelsen enkelt måråna nårr enn ikkje he denn beste dagen, å dette he æg beskreve på denne måden.

Follt av Toomt, tommheden å påtrengane, mæ innøvehåve, så vakumm i ei mjuge flaska, å lause nakke æ tafattheden rett rondt jørna, ska hu je itte eller la vær. Solå sjine å følelsen av att dokkarmaskå sidde stramt på æ ett faktumm. Hu kjenne ingenting rondt auene å nasen æ akkurat passe titte, di småe grøne måsedåttane på brøe, så trykkes ner i denn alltårr foddle avfallskorjå, kjenn u kje loktå av. Påsen strekkes te bristeponkte å knydes mæ verdens minste knude, kårjå varte mæ i baggangen korr styvvlane trøs åppi å turen går ud på trappå korr påsen klammre sæg fast i heiile femm rist, ett stønn å enn store smell i kanten av båsdonken før ann enne på håve neri mørke. Enn nye påse får plass i denn bruna kårjå så henges i skabe i påvente av nye åppgave. Itte å ha strekkt på kråppen å fått ett par goe knekk i nakken smile hu av teksten før hu svinge innåmm badet å starte dagen på ny. Hu he takkt ja te å lofta sæg å bilen, ja te å trilla avgåre te ett kosele kjykkenbor enn tilige føremiddag, så heldige hu æ så faktisk ikkje fant enn einaste unsjyllning fårr å la vær.

Dæ æ viktigt å konna ta noge på sparke å je kværdagen ett uventa løft. 

 

Bokmål:

Fullt av tomt.
Tomheten er påtrengende, med innoverhode (som vakuum i en myk flaske) og løs nakke er mattheten rett rundt hjørnet, skal hun gi etter eller la vær. Solen skinner og følelsen av at dykkermasken sitter stramt på, er et faktum. Hun kjenner ingenting rundt øynene og nesen er akkurat passe tett, de små grønne mosedottene på brødet, som blir dyttet ned i den altfor fulle avfallskorgen, kjenner hun knapt lukten av. Posen strekkes til bristepunktet og knyttes med verdens minste knute, kurven tas med i bakgangen hvor støvlene står klar, de blir med ut på trappen hvor posen klamrer seg fast i korgen i hele fem rist, ett stønn og et stort smell i kanten av søppeldunken, før den ender på hode nedi mørket. En ny pose får plass i den brune korgen som henges i skapet i påvente av nye oppgaver. Etter å ha strekt på kroppen og fått et par gode knekk i nakken, smiler hun av teksten før hun svinger innom badet og starter dagen på ny. Hun har takket ja til å lufte seg og bilen, ja til å trille avsted til et koselig kjøkkenbord en tidlig formiddag, så heldig hun er som faktisk ikke hadde en eneste unnskyldning for å la vær.