Slapp av, ja slapp helt av.
Er hverdagen grå å kjedelig, en reprise fra i går? Det er hva jeg spør meg selv om i dag! Jeg nikker gjenkjennende og ser at bokstavene sier akkurat det.
Hvor er jeg? Akkurat nå er jeg i ett hvitt rom, her bak mine blå øynene, i min egen stillestående kjerne. Her sitter jeg ikledd blått å grått, øynene har mistet sin glød og smilet mangler verdi.
Det motsatte av normalen oppleves godt av og til, stillheten og en avslappet godhet omfavner meg, smilet blekner og ett hjertesukk slippes ut, fra meg til meg.
Kjeven harde grep slipper taket, roens kjærtegn vandrer fra den runde haken, langs to slitne kinn og tinninger, reisen fortsetter inn i ørenes verden hvor likegyldighetens støy svinner hen.
Hodet bøyes bakover, jeg gaper høyt i ett lydløst skrik, som ender i ett avslappende gjesp.
Akkurat nå er det bare godt å være sammen med meg, her i den hvite kjernen, hvor smilet og øynenes glød ikke kan måles.
01-12-2016 Bente Vigre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar