Besøg i hagen

Jillt å åbservera

Hann marsjere, så i ei kångelige ti,
dæ sjine i lilla å blått, i dæ ’an går fårbi.

Mæ håve på skakkå, å nogen lette håpp,
litt bårtøve, åppøve, å så ett lide ståpp.

Han ser dæ så trengs, å hørre dæ 'an må.

Stillheden jer megg rolige åndedrag,
å lar auene å kjevane mine kvila i lag.

Dæ æ mårån, æg sede mæ kaffikåppen, kvile på dæ grøna grase å ser att æg he fått besøg, så jillt å åbservera å kjenna på nåtiås venn, igjen å igjen. Æg sæde tankane fri, å bara æ. 09 mai 2015.

Sansane sjærpes i stillhedes ro,
uden att du vett att me nå æ to.

I ei goe stonn,
fekk æg enn slags vagen blonn.

Plutsele rykke me te,
noge va i færd mæ å sje.

Kjappe vingeslag i svart å kvitt,
slege øyeblikk sjer’kje så titt.

Detta fina bilde i or,
vart te i dæ sjurå for.