Det å være den beste utgaven av seg selv, ta ting som de kommer og gjøre så godt en kan, er mer en godt nok.
I min tankebobble ser dette spørsmålet slik ut.
Fireåringen tar dette på strak arm - Jeg heter Luka og er fire år, ferdig med den saken.
Som ung blir det vanskeligere - Jeg kan jo si navnet mitt og alderen, men er jeg er snill, slem eller en vanskelig person, det er ikke lett å svare på (tenk 15 år og allerede så klok).
Ungdom - da løsner det liksom litt - Jeg er student, jeg studerer til...... men hva er det som skjer... følg med nå.
Voksen - Jeg er utdanna kokk og jobber på ........., Jeg er elektrikker...., Jeg er mor til to, en jente på 4 og en gutt på 1/2år. .... Jeg er hjemmeværende... Et annet senario er.. jeg er sønn av / datter av....som er i slekt med..... jaha... er vi våre forfedre nå?
Eldre - Jeg er pensjonist men jobber litt..... jeg er ufør... jeg er sykemeldt.....
Gammel - Jeg er gammel, ai ai... det er ikke lett å bli gammel...
HVEM ER JEG
Jeg er glad, positiv og kreativ person, jeg er av og til litt lei og tiltaksløs, fordi jeg jakter på bedre helse og magiske øyeblikk. Jeg er min beste venn, bestevenner tilbringer mye tid sammen.
Det å erfare at jeg ikke er min utdanning, ei heller min tittel er jo litt rart, mine meritter er ikke meg, de er kun roller for i en avgrenset tid i et levende system omgitt av andre roller.
Hva driver du med? ja det er noe annet.. Jeg er motivator... å ja hvor da? ....
Feil spørsmål... spør heller for hvem? Jeg er motivator for meg selv, familie og venner.
Erfar livet, til undring motivasjon og utvikling.
Bente Vigre 17.11.2017 kl.11.42
