Nårr enn går heima så trenge enn møje motivasjon te å ta fatt på husarbei, å jaffal nårr enn he så lide øveskudd att dæ må delast inn i småe etappa. I mangelen på enersji innførde æg nye system får både rydding å klæsvasken, æg brokte au kjykkenklokkå flittigt så æg konne ta pittesmå økte av di mest nødvendige tingå. Dæ va då æg fant ud kæ enn triminuttar va.
Enn triminuttar.
Der sede æg å nyde frokosten å mårånfreden på kjykkene, lar di trøtte auene kvila å sveipe blikke langs denn ryddige beenken, hææ..... keffår står åppvasken itte di andre der?
Å nå ser æg dæ, dæ lyse jo i mode mæg, dæ der røa lyse, så addle i famelien æ livredde fårr, ja dæ skræme livsjiden udor di, frokosten varte tefært ganske så kjapt å helste heilt på kanten av benken der mæ brøfjølå.
Maden edes i ståvå, å ittepå liste di sæg inn på kjykkene, mæ sjelvne kne lure di åppvasken, fårrsiktikt å meste lydlaust, inn på benken, så springe di der i frå, akkurat så di he æl i rauå. Hmm.. Dette må æg sjekka ud, æg robe litt hallhøgt ud i loftå
-"keffår he ingen sett inn itte sæg?" Svare kåmm kjapt "Trudde an'va foddle! -" An'æ jo toome!" åhhh... menn lyse.... -"akkurat ja! dæ stemme dæ ja! Dæ røa lyse va dæ, å dæ betyr jo STOPP!!!! ikkje jær noge ting før kjykkensjefen kjæme.
Æg smile mæ megg sjæl å tæge fatt på åppgaven, lokke åpp dørå, ja åbne na allså fårr å sleppa åppvasken inn på plassene sine. Tallerkane smilde, glaså klirrde å va fårrnødde, knivane vart håppane glae fårr dei hadde leie altfor lenge i sin egen sjid, å venta på å få kåma inn i varmen.
Sånn ja, foort jort, kvær dag rett itte me he ede middag, så tæge me åppvasken, dæ æ så lett å sjyla tallerkane då i stede fårr å stå å klora størkna madresta, så helste minne åmm, inntorka snått- åhhh...åh ja, nei dæ kann æg ikkje fårrdra. Å masjien seddes på.
Så kjæme sjølvaste klue, rosinen i pølså eller noge sånt, ja dæ fårstår jo’kje di onge noge av, menn uansitt korr trøtte me æ, så tæge æg å maen enn trimimuttar i lag, dæ æ’kje ett lynkjapt nommar viss dæ æ dæ du trur, men tiå dæ tæge å tøma denn der åppvskmasjien.
På kvælen svingde jentongen innåmm kjykkene å æg såg att, nå konne dæ passa, så æg lyfta på foden, å hyle te... å hu henge seg på å trur minst att dæ æ ei spinnekjæring i myddlå fødene sine. "Mor... kæ æ dæ??!!!" æg pege på åppvaskmasjien, sjå dæ røa lyse!!! ...." arrrrh "Mooor! dæ va'kje løye!!!!"
Dæ totte æg va smikkløye, æg gredde mest’ikkje ståppa å læ.
Korr stort kjykken he du? Æ dæ enn triminuttar så mæg, mæ ett steg te dæ mesta, eller æ dæ enn firaminuttar så ska te fårr å tøma masjien å sjeina litt åpp på benken? Ja dæ må du jeddna testa ud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar