En helt vanlig dag i barnehagen, folk kommer og går. Unger leker i en søledam, noen klatrer i lekestativet, mens en liten gutt står ved netting gjerdet og ser ut på parkeringen.
En stasjonsvogn triller forsiktig inn og finner seg en oppmerket plass. Dama i boblekåpen stiger ut av bilen og går med bestemte skritt mot porten. Gutten lyser opp, sier noe og griper etter kåpen til dama, hun har effektive bevegelser som løsner guttens grep og går bestemt videre.
Gutten går med bøyd rygg, sakte bort fra porten.
En dame med kort jakke og lette steg kommer nå til syne på stien som fører til parkeringen og porten. Gutten sier noe til dama, hun har halvvegs åpnet porten, men ombestemmer seg. Hun bøyer knærne og strekker ut armene, så kommer han løpende, gutten som ville ha klem, to gutter til løper inn i armene på dama, de får alle en god klem, ja det blir en så stor klem at de går over ende, de ler. Dama sitter der på stien, med guttene på fanget. Nei vi kan ikke sitte her, opp med oss, nå må jeg gå. Hadet bra.
Glade gutter hoppet og spratt, de var nå klar for mer lek i gråværet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar