Hvem er jeg sammen med andre?

Det var da et rart spørsmål. Hvem er jeg sammen med andre?  ehh.. jeg er vel meg selv, hvem kulle jeg ellers være?  Hæ... tror du ikke noe på det? Så da mener du at vi spiller teater? At vi har ulike roller alt etter hvor vi er og hvem vi er sammen med. Hvordan kan vite hvilken rolle jeg skal sille? Hææ skjer det automatisk, ja ha, helt utenfor min kontroll? Er rollene mine laget av erfaringer fra hendelser og selve livet. Det var da merkelig, dette har jeg ikke tenkt på før, nei det har jeg nok ikke hatt tid til nei.

For meg faller det lett å slå av en prat med fremmede, smile og le litt, ehh... snakker jeg sant nå? Jeg ler ikke bare litt men ganske mye faktisk, livet er til tider veldig morsom i mine øyner. I grupper kan jeg ofte kjenne på stemningen og med glede dele erfaringer og motivasjon, ofte i litt nøytrale blåtoner. Ja der har du meg litt sånn der svevende og glad personlighet, slik er det jo ikke alltid da, jeg kan også stå der sammen med folk og tegne med skoene i grusen, fikle i lommene, flakke med blikket og dra fram mobilen men jeg tenker på de der snakkeboblene som jeg skulle tatt med under armen. Snakkebobler?  Ja du vet sånn der tegneseriersnakkebobler med morsomme små setninger, som passer helt perfekt til bildet de står i. 

Det hadde jo vært helt genialt å bare dra frem en passende plakat når stillheten blir for påtrengene, men slik er det jo ikke. Der står jeg i sammen med andre og vi er musestille, varmen stiger opp og tørker ut halsen, så den blir knusktørr, knusk? nei det vet jeg ikke hva er, men det betyr veldig tørr, et kremt tvinger seg frem de nærmeste skvetter til, lyden minnet om snerrende siklende kjøter som var klar til å gnage på leggen min, den hadde kjent beinlukta på lang avstand, det var et slikt før-talen-kremt så blir brukt for å få omberksomhet, å jeg hadde jo absolutt ingenting å snakke om......

Du angrer sjelden din stillhet, men ofte din hastige tale! Sånn var det der uttrykket ja, det har jeg lært av min kloke stille onkel, et briljant ordtaket som i hodet mitt kommer deisende ned, som metallskilt i to kjettinger over butikk døren. Jeg får ofte bilder i hodet og må smile, ja av og til forteller jeg hva som rører seg i det kreative topplokket mitt og da får vi oss ofte en god latter.  

Jeg var 13år og hadde mange venner og bekjente, jeg drev med idrett og litt musikk, det var alltid noe å finne på der ute, ute ja, vi hadde jo ikke datamaskiner eller mobiler i den tiden, så for å ha det morsomt og sosialt måtte vi ut å møtes eller besøke hverandre. Vi hang på hjørnet ved butikken eller i den lokale barnehagen. Hang? ja å henge på hjørnet betyr å møtes for å slå ihjel litt tid, Slå ihjel? som å drepe, oisann det der hørtes ikke bra ut. Vi har mange ord og uttrykk som liksom betyr noe helt annet. Jeg var oft blåfrossen og steinkald i den åle-trange levisbuksen, for det var ikke snakk om å gå hjem tidligere enn avtalt tid til kveldsmaten. 

Jenterommet mitt var var typisk for den tiden, med sine brunbeisede vinduskarmer og dør, en bråkete tapet med store rosa blomster var helt inn, ja altså på moten, på veggen og skapet hang det hesteplakater, en kunne nesten ikke se at klesskapet var hvit og hadde slike dører som brettet seg sammen, ja de var delt på langs og hadde henglser på midten, en plassbesparende foldedør på en måte, ja et omvendt hjørneskap for gryter om du vil, hei.... nå stopper du....... dette er ikke en monteringsanvisning fra Ikea, men jenterommet ditt med rosa tapet, brunbeiset pult og orangsje leselampe fra åttitallet.

Jeg satt i sengen og leste i ett hesteblad fra pennyklubben, min mor kom inn, satte seg på sengekanten, hun gjorde av og til, for å slå av en prat og lodde stemningen, lodde? ja finne ut om jeg hadde det greit. Hun var i godt humør fortalte litt fra sin ungdomstid og spurte hvilke venner jeg hadde vært sammen med i det siste. Utav det blå, ehh.. merkelig uttrykk det der, utav det blå (plutselig) kom det et slikt snusfornuftige ordspill, snusfornuftige? .... nei... snus er ikke fornuftig, det er bare en måte å si at det kom et velmenene råd, som en ikke har bedt om, å det er vel ganske normalt, foreldre maser jo ustanselig og kaster rundt seg med gode råd fra sin barndom  som jo er hundre år siden, akkruat som om det kan brukes i dag.

Si meg hvem du omgås med, så skal jeg si deg hvem du er!

Hæ.. si det en gang til.... Si meg hvem du omgås med, så skal jeg si deg hvem du er! Nehei... det der er jo bare tull! Så du sier at om jeg omgås noen som nasker i butikken, så er jeg en tyv,  ååå...om jeg er sammen med noen som røyker, så røyker jeg også. Nei, ikke nødvendigvis, men de kan fort tro det og gjøre seg opp meninger om det, så du bør kanskje velge hvem du henger sammen med, med omhu, ja det betyr, med forsiktighet....... Hva skjedde egentlig nå? .... hadde jeg nettopp tapt et bakholdsangrep, hvor en spire ble plantet i mitt hode uten lov, skulle jeg nå gå å drasse rundt på et stort tre med snusfornuftig voksenprek inn på min fordomsfrie og vennskapelige arenaen, mitt paradis for glede og hysterisk morsom skuespillerkunst, ja der hvor latterkulene satt så løst at tårene spratt og beina måtte krysses for å unngå et uhell.     

Bakholdsangrepets spire var nå blitt på størrelsen med en brokkoli, noe enkelte unger skulle ønske de var allergiske for. Ja nå ble rollene i mine vennekretser tydeligere, jeg fikk med meg omgivelsene på en ny og plagsom måte, er det dette som kalles og bli voksen. Damen i butikken skulte på meg over brillene (skule? det er ikke et pent blikk altså), spiren i hodet ble plutselig til en busk,  det går opp for meg at dama bak brillene tok noen jeg kjenner på fersken med stjålet sjokolade i lommen. Ubehagelige sannheter dukker opp i hodet mitt, her jeg sitter og skriver i godt voksen alder, det var slik det føltes å bli voksen, uskyldens glede og ærlighet ble sakte byttet ut med skepsis og en snikende frykt.   

Kan jeg noen gang være helt meg selv, ja bare meg? 

Hvilke roller har jeg, og hvilke roller tvinges jeg til.

I dagens samfunn blir det snusfornuftige ordspillet litt annerledes; Si meg hvem du omgås på nettet og jeg skal si deg hvem du er! nett-troll og østers på nettet er en helt annen historie.

Følg bloggen erfare, så kan du få se mine og andes erfaringer i denne unike bloggen.
Ta vare på deg selv og plant brokolispirer med forsiktighet.